Av og til treff ein menneske som ein berre blir fascinert av. I går var vi på sightseeing med båt i Bangkok. Vi skulle rundt for å studere alle templa i Bangkok. Tidleg på turen fann båtføraren vår ut at han måtte ha meir drivstoff. Vi nærma oss difor ein flytande bensinstasjon som låg fortøyd på eine sida av elvebreidda. Der kom det ein blid og rakrygga mann ut. Han var kledd i ei normal khaki-bukse og ei litt finare skjorte, ikkje på nokon måte overpynta, men kanskje meir pynta enn ein i utgangspunktet venta av ein bensinstasjon-mann.
Eg finn raskt ut at dette neppe er nokon bensinstasjon-mann, eg trur at det er sjølvaste direktøren som tek imot oss. At det truleg berre er ein mann ansatt på denne flytande bensinstasjonen har lite å seie. Han tek imot oss med eit smil. Han gir ei hjelpande hand til båtføraren slik at han får legge båten trygt og presist inn mot flåta. Deretter fyller han med stødig hand og presisjon opp tanken på båten. Totalsummen blir 167 baht. Han tek imot 200 baht frå båtføraren og gir han raskt 33 baht tilbake. I det han gir vekslepengane attende til batføraren slengjer han på ein kommentar. Begge flirar og tek farvel.
Kjøpmannen i Bangkok er truleg ikkje så forskjellig frå kjøpmannen på Vartdal, i Ørsta eller Volda. Dette kunne lett ha vore Bjarte Roth, Harald Aambø eller godaste kjøpmann Haavik i Volda. Likheitstrekka er mange. Kroppshaldninga og utstrålinga vitnar om stoltheit, samstundes som den også gir uttrykk for ei takksemd ovanfor batføraren som nettopp valde å leggje att sine bensin-baht på akkurat denne flåta akkurat i dag.
Båtføraren blei tatt i mot og ekspedert på ein punktleg og proff måte, han blei høfleg behandla og han fekk med ein munter kommentar og ei kjensle av velvære i det han forlot han. Det er dette dei fleste strebar etter heime også. No vært det rett nok lengre og lengre mellom slike butikkarbeidarar, men dei respektive kjøpmennene har det fortsatt i seg. Tidlegare var dette heilt vanleg, å ha kjøpmannsgenet eller kremmarånda i seg var liksom den største jobbkvalifikasjonen ein kunne ha. I nyare tid har nok kjedeetableringane og dei nye tidene vaska ut denne eigenskapen. Kjøpmannen er ikkje like ofte å sjå bakom kassa lenger, han administrerar stort sett frå bakrommet eller kontoret om du vil.
Det går nok nokre år før dette blir like utvatna i Bangkok, heldigvis. Om nokre tiår når den siste kjøpmannen i Norge er utrydda, vil det vere godt å vite at det framleis fins ein kjøpmann i Bangkok. På ei flåte. Som sel bensin. Han er rak i ryggen og stolt over verksemda si.